Etter fin konfirmasjonshelg i Vats i Vindafjord gikk turen til Seljord med fire nye sommerdekk på bilen. Vi hadde blitt kjent med en hyggelig familie fra Søgne som satte av plass til teltet vårt. Etter å ha vokst opp med mini-fjelltelt, var det digre
teltet fra Jysk digert. Etter å ha spionert på de tre-fire på Dyrskueplassen som hadde make telt fikk vi det til slutt opp. Vinden prøvde å sabotere, men det gikk bra. Det holdt tett resten av uken som involverte to dager med pøsregn.
Vi var kommet til Seljord for å delta i
Korsvei 2009. Det ble kjempefine dager for oss alle fire. Mange morsomme og fine samlinger i sirkusteltet, gode bibeltimer og seminarer. Og så var det kveldene og tiden ellers sammen med de andre i "tunet". På Korsveifestivalen samles man nemlig i grupper rundt fargete flagg og har blant annet middag felles, kjempekoselig og sosialt. Vi ble kjent med mange andre familier, ungene fikk nye venner og det ble mange hyggelige samtaler.
Ikke minst nøt vi godt av at mange av de andre hadde speiderbakgrunn og både kunne lage fettfelle og sette opp et ekstra stort partytelt med påbygg med plass til festmiddag på lørdagskvelden. Vi satt tørt og godt å spiste taco mens regnet høljet ned.
Gudstjenestene på Korsvei er alltid noe for seg selv. Tore Tomassen gjør en kjempejobb. I år hadde han med seg to klovner, gode tekstlesere, forsangere og orkester. For barna var gjennomgangshistorien om Familien Drøm som prøver å løse tidsklemma midt i blinken. Det var også gode bibeltimer. Knut Grønvik og Ylva Eggehorn var gode, men jeg fikk særlig stor inspirasjon av seminaret og bibeltimen til den amerikanske forkynneren Shane Claiborne. Mer om Shane finner du
her og på hjemmesiden til
The simple way. Han har skrevet flere bøker og er ute med flere titler på norsk, blant annet
Den uimotståelige revolusjonen. Alle kan ikke dra til India og hjelpe Mor Theresa, men det er utfordrende å møte noen som har gjort det. I tillegg var Shane en helt fantastisk taler som appelerte til både unge og voksne på festivalen.
Det er bilder i linken til Korsveis hjemmeside. Mine egne bilder egnet seg ikke noe særlig til å brukes i bloggen, hadde det i grunnen for hyggelig til at jeg husket å ta bilder.
På kvelden var det andakt i Taizetradisjon, stille bønn, med flerstemt sang, klassisk gitar, fløyte og cello, helt nydelig og balsam for sjelen. Her er en
smakebit på hvordan dette kan være, men det er ikke hentet fra Korsvei.